Mongolia

Fra Irkuts tok vi den transmongolske jernbanen videre mot grensen til Mongolia. Grenseovergangen tok ca 8 timer hvor vi måtte ut av toget, passkontroll og sjekk av narkohunder på både russisk og mongolsk side. Vi gikk av toget i Ulaanbaatar, hovedstaden i Mongolia. Vi har desverre ingen bilder å vise fra byen, men ærlig talt er det ikke mye å se her heller...

Etter en natt her, reiste vi ut på en tre-dagers tur mot Gobi-ørkenen. Her sov vi i de tradisjonelle ger-teltene, fikk sett tusenvis av dyr, ridd på hest, smakt hestemelk, besøkt et vannfall, sett et buddhistisk tempel, spist mye kjøtt og mye mer.

Underveis på turen skjønte vi at Mongolene har godt med plass. Det var stort sett sletter, ørken og fjell så langt vi kunne se. Det bor bare tre millioner mennesker i Mongolia, selv om de er det 19. største landet målt i areal. Dette gjør at Mongolia er landet med den laveste befolkningstettheten i hele verden.

Bilen vi kjørte i. Ekte sovjetbil som sikkert holder seg i mange flere år.

Det ble mye kjøring på humpete dårlige veier.

Merete kaster stein for lykke på reisen.

Fint landskap.

Flere enn oss som er ute på tur.

Ørnulf og Erik. 

Fin utsikt inne i nasjonalparken.

Området krydde av hester (og kuer, geiter og Yak). Vi fikk høre at det finnes 10 hester per innbygger i Mongolia.

Den første campen vi bodde på.

Vannfall.

Godt med et bad etter 11 timers biltur.

Her er den flateste og fineste veien vi kjørte på!

Buddhistisk tempel.

Bønnehjul

Her i Mongolia er hest er best på skive!

Andre Campen. Dette var det nærmeste vi kom ordentlig ørken. Semi-Gobi.

Ger. Legg merke til solcelleanlegg og parabol.

Cowboy og indianer.

Dritings guide som tegner huset sitt. 

Teltliv

Turen anbefales til alle som orker å gå på en slik do...