fredag 4. november 2011

Los Problemos 2

Hvis dere lurer på hvorfor dette innlegget heter Los problemos 2, er det bare å kikke på dette dypdykket i arkivet fra sist vi hadde trøbbel på en grenseovergang. 

Stort sett går det veldig greit å krysse grenser, men noen ganger støter vi på noen ekstra utfordringer. Som da vi skulle krysse grensa mellom Laos og Thailand.

Vi hadde kjøpt dyre sovekupè-billetter på toget som skulle ta oss fra en stusselig grenseby (hvis navn jeg ikke husker) til Bangkok. 60 dagers visum til Thailand var fikset og alt lå an til en grei grenseovergang.

Grenseovergang 1:
For den nette sum av 10 000 Kip (ca 7, 50 Kr), ble vi stemplet ut av Laos og sendt med et lite tog over grensa til Thailand. Der var det bare å stille seg i kø igjen og få stemplet oss inn i Thailand. Alt gikk som smurt til det var Birgit sin tur. ETTER å ha skrevet ”used” og stemplet det thailandske visumet mitt oppdaget han at jeg manglet ett av to stempler fra Laos. Han kunne derfor ikke sende meg inn i Thailand. Løsningen, i følge han, var å ta en tuk-tuk tilbake til Laos for å få stemplet jeg manglet. Da var det ca en time til toget vårt skulle gå.

Grenseovergang 2 og 3:
Så da var det bare å få ta i en tuk-tuk og sette kursen mot Laos. Sjåføren kunne ikke krysse grensa, så det ble litt bussing og styr før jeg var på grenseovergangen til Laos. Her fikk jeg i første omgang ikke komme inn pga det ene stempelet jeg hadde. Engelskkompetansen var heller laber og tiden var på vei til å renne ut. Så jeg så meg dessverre nødt til å klatre over gjerdet litt bortenfor grenseovergangen. (Skal på det sterkeste prøve å unngå å snike meg inn i land heretter). Etter litt styr og krangling var jeg ett stempel rikere og tuk-tuket meg inn i Thailand igjen.

Grenseovergang 4 og 5:
Tilbake på perrongen sto toget klart til avgang og vi pustet lettet ut. For sikkerhets skyld sjekket jeg det Thailandske visumet ettersom det ble en del styr da jeg skulle få de to stemplene vi trenger. Selvfølgelig manglet jeg det ene stempelet og selvfølgelig hadde de stengt passkontrollen på togstasjonen for dagen. En politimann kunne fortelle meg at jeg måtte ta en tuk-tuk tilbake til grensa for å få det stempelet jeg manglet.


Med toget som forlot perrongen i bakgrunnen gjorde jeg det eneste fornuftige å gjøre i en slik situasjon: Å lage en stor scene og la frusterasjonen gå utover den stakkars, uskyldige politimannen. Det endte med at han kjørte meg bakpå motorsykkelen sin tilbake til grensa... Her kunne den svært lite sjarmerende mannen i luka fortelle meg at jeg kun fikk 15 dager i Thailand siden det sto ”used” på 60-dagers visumet mitt. Etter å ha fortalt han hva jeg syns om Thailandske grenseoverganger og at jeg tross alt var i følge med en politimann, ga han meg motvillig 60 dager i ”smilets land”.

Toget var forlengst gått, men den snille politimannen fikset nye togbilletter til neste dag (uten ekstra omkostninger). Etter å ha takket og beklaget raseriutbruddet fant vi oss er billig gjestehus rett ved stasjonen.

Fem grenseoverganger holder på en dag og det smakte ekstra godt med nydelig thaimat og en kald Singha den kvelden.


1 kommentar:

  1. Huff, hørtes ikke morro ut! Men må innrømme at jeg trakk godt på smilebåndet når jeg så for meg Birgit klatre over gjerdet inn i ett land... :) Bra det ordna seg! Marius

    SvarSlett