New Delhi

Moder India, hvor skal man starte? Selv etter noen mnd på reisefot fikk vi et lite kultursjokk da vi entert dette enorme, merkelige landet. Som så mange har påpekt før oss, India kan ikke på rettferdig vis beskrives med ord og bilder, India må oppleves. Det er menneskene, luktene (krydder og urin), fargene og lydene (roping, hoiing og tuting (de fleste indiske kjøretøyer er visstnok utstyrt med to tuter i tilfelle den ene skulle ryke)), samt den urokkelige troen på skjebenen som gjør at India oppleves så annerledes enn alle andre land undertegnede har besøkt.

Av verdens sju milliarder mennesker er 1,2 milliarder av dem indere. Det gjør India til verdens nest mest befolkede land. Sammen med vinneren Kina står disse to landene for over 1/3 av verdens befolkning. Men i motsetning til Kina har ikke India hatt noen Mao. Befolkningsveksten fortsetter i et forykende tempo og India er estimert å ta igjen Kina innen 2030. Dette er til interesse og hodebry for flere enn demografene, da India allerede sliter med å fø sin nåverende befolkning. I tillegg kan det nevnes at indias befolkningstetthet er over 3 ganger så stor som kinas, og til sammenligning 28 ganger så stor som lille norges. Man er med andre ord sjelden alene i India. Nå har jeg vel allerede hostet opp nok tørre fakta for et blogginnlegg, men jeg kan i tillegg nevne at inderne er verden tynneste folkeslag.

Dette fører til at en gåtur i hovedstadens kaotiske gater byr på et hopetall mennesker som drar i oss og vil vise oss rundt, transportere oss hit og dit og selge de utroligste ting for noen skarve rupier. Beklager begrepet skarve, men det er hysterisk billig her. En tur på resturant akkompagneres med sultene, bedende tiggere som gjør at selv den fantastiske indiske maten ikke smaker fullt så godt. På en tur i parken ble vi jammen også tilbudt å få renset ørene med en litt sliten, møkkete q-tips for bare 10 rupier.

Vi tilbrakte en uke i hovedstaden. Hvilket strengt tatt er mer enn nok. Vi brukte dagene på å trave storøyd rundt i gatene og svare 7000 indere (kun menn) på hvor vi er fra og hvor lenge vi skal være i India. Et par serverdigheter fikk vi også med oss. Her kommer noen bilder fra vår uke i New Delhi:

Rickshaw



Butikkene er stort sett ganske små, men det gjør ikke noe da man kan henge varene oppover veggen!



Egne (rosa) vogner kun forbeholdt kvinner på t-banen. Veldig behagelig, faktisk.

Apekattene er også en del av bybildet.

Red Fort

Red Fort

Red Fort

Selv på steder med mange turister er det veldig populært å ta bilder med/av oss. Disse var høffelige og spurte. De fleste snikfotograferer, eller rett og slett stiller seg opp rett foran oss og knipser i vei. Til tider ganske irriterende.

Godt nytt år!

Håper alle kjente (og ukjente) har hatt en fin julefeiring og har fått en god start på 2012!
Vi beklager at vi har vært veldig dårlige til å holde dere oppdatert her på reisebloggen i det siste. Vi kan vel ikke akkuratt si at det skyldes at vi har hatt det så travelt... Men uansett. Vi skal skjerpe oss!

Dette er ihvertfall det vi brukte den siste tiden i Thailand på:

KRABI

I Krabi bodde vi noen dager ved Ao Nang. Kan vel ikke si at stedet gjorde særlig inntrykk og ikke klarte vi å finne noen fin strand der heller. Men bare en halvtime unna ligger Railey beach. Her er det mer laidback og koselig stemning og mange muligheter til aktiviteter som fjellklatring og padling.


Railey Beach i solnedgang. Idyll!

Fra båtturen til fastlandet.
De bratte kalksteinklippene som kjennetengner det sørlige Thailand.

Erik har bilder fra både padling og fjellklatring, så de kommer senere..

PHI PHI

Mens Birgit og Erik ble igjen noen dager på Railey, reiste Merete og Linn videre til Phi Phi Island. Vi bodde på den rolige idylliske Longbeach. Her er det sol og strandliv som gjelder og ingenting annet. De fleste restauranter stenger rundt klokka ti på kvelden og da er det stummende mørkt og stille og egentlig bare å gå å legge seg. Etterpå møtte vi igjen Birgit og Erik inne i sentrum. Phi Phi er et herlig sted helt uten biltrafikk. Samtidig er det samlet svært mange folk på et ganske lite sted (ihvertfall i høysesongen når vi var der), så det oppleves også litt trangt og overbefolket.

Longbeach. Sukk!

Flammeshow på Phi Phi også.

Utsikten til den kjente Maya beach fra dykkebåten. Stranda som ble fremtstilt som et øde paradis i filmen The Beach er nå relativt tettpakket av charterbåter fra Phuket og har hundrevis av besøkende hver eneste dag.

Maten i Thailand er fantastisk! Panang, Massaman og Tom Yum suppe, grønn, gul og rød curry.
Det er vanskelig og velge mellom så mye god mat.

Og her er grunnen til at vi har så lite bilder å vise fram fra Thailand. Merete brukte det meste av tiden på å ta bilder under vannoverflata. I Phi Phi fikk vi flere ganger dykket sammen med store skilpadder.

Linn har blitt smittet av dykkefeberen og er nå også sertifisert til dykk ned til 30m.
Her på grunnere vann i selskap med en skilpadde.

Fra Phi Phi reiste Linn tilbake til Kambodsja med sin skotske venn, før hun reiste hjem til Norge rett før jul. Resten av gjengen dro nordover igjen til noen flere late dager på favorittøyene Ko Phangan og Ko Tao. Herfra dro Erik videre ut i verden på egenhånd. I første omgang til Malaysia, og senere Indonesia og New Zealand. Birigt og Merete reiste opp igjen til Bangkok. På et turistkontor lå passene våre trygt forvart, med nye visum til India. Fortsettelse følger!

Koh Tao

Koh Tao er den rolige lillebroren til Koh Phangan og ligger bare en liten båttur unna. Øya er kjent for å ha den billigste dykkinga i Thailand. Erik tok dykkerlappen her og vi andre slengte oss med noen dager vi også. Her er et bildedryss fra livet i havet:

Linn og Nemo

Merete får såret sitt rensa helt gratis.

 

Erik koser seg

Linn signaliserer at hun er OK!

Birgit er barnslig.

I tillegg til dykkinga ble det tid til litt strandliv:  

 

Søt, liten krabat.

By night

 Vi har vel alle tenkt tanken på at det bare er et tidsspørsmål før Erik blir plukket opp av et omreisende sirkus. Neida, joda. Uansett så fikk han muligheten til å prøve seg i trapesen, noe han selvfølgelig ikke takket nei til.Som alt annet av fysisk karakter var han også her et talent. Moret seg gjorde han også, så vi måtte lokke med alskens curryretter for å få han med oss videre.

Dessverre dekket reisebudsjettet denne gangen bare en tresengs bungalow. Etter noen nervepirrende runder med "stein, saks og papir", la Merete seg lydig i hengekøya på verandaen. Da støyen fra barene endelig hadde lagt seg, startet koste- og ryddemafian og synge området rent. En snill og søt hund var fast selskap på verandaen. Hyggelig det, hadde det ikke vært for at hun er allergisk. Hun holdt ut i to netter. Neste gang skal vi spandere på oss en større bungalow, Merete. Vi lover! 

 

Koh Phangan

Etter storbyens kjas og mas var vi klare for noen late dager på stranda. Første øy ut var Koh Pangan. Først tilbrakte vi noen dager ved bassenkanten på et rolig strandsted på vestkysten av øya. Ikke stort mer å si om det enn at det ser slik ut fra solsenga:

Ikke et dumt sted å tilbringe noen novemberdager. 

Etter å ha fått samlet både krefter og mot ved bassengkanten flyttet vi oss over til "partystranda" Hat Rin, hvor det var duket for "full moon-party" . Det verserer ulike historier om opprinnelsen til denne galskapen. En av historiene forteller at det starta som en bursdag en eller annen gang på 80-tallet (ingen husker helt når...). Andre sier at det ble starta av noen backpackere i 1985. Samma det. I høysessongen tiltrekker festen (eller festivalen...) seg opp til 30 000 festglade mennesker. Den ellers så kritthvite og idylliske stranda blir gjort om til noe som kan minne om roskilde i bikini. Stranbarene konkurrerer om hvem som kan spille høyest musikk, Bucket-selgerene (som selger bøtter med sprit) konkurrer om hvem som har billigst og best buckets. Og flammemennene er enda galere enn de pleier å være. Vi er selvfølgelig 10 år for gamle til dette, men tok en liten tur allikevel...

Vi tok ikke sjansen på å ha med kamera på full moon-festen pga at det visstnok skal være mye stjeling der. Men her er et bilde av en flammemann en annen kveld på Hat Rin.

En liten fjelltur ble det også tid til. Hat Rin sett fra "oven".

Noe av det som er fint med å reise er at man stadig får nye venner. Han her kom på besøk i bungalowen våres.

Bangkok

Vi var litt bekymret før ankomst til Bangkok på grunn av flommen som hadde lagt deler av byen under vann. Etter å ha gjort litt research fant vi ut at turistområdet vi hadde tenkt oss til var trygt og uten vann, og det stemte heldigvis. Likevel var det tydelig å se at hele byen var forberedt på det verste. Alle hus, boliger, butikker og restauranter hadde stablet opp sandsekker for beskyttelse om vannet skulle komme.

Vi var nødt til å skaffe oss indisk visum her, så vi måtte uansett bli noen dager. Her kan dere se noen glimt av hva vi opplevde i byen:

Backpackergata i Bangkok. Kao San Road.

Parkliv. Men ikke en eneste engangsgrill i sikte!

The Royal Palace.

Fancy shoppingsenter.

Fancy kunst utenfor shoppingsenteret.

Morro for unga!

Ronald hilser på Thai vis. I bakgrunnen vises et eksempel på hvordan butikkene forberedte seg på flom.

Flom rett ved the Royal Palace.

Los Problemos 2

Hvis dere lurer på hvorfor dette innlegget heter Los problemos 2, er det bare å kikke på dette dypdykket i arkivet fra sist vi hadde trøbbel på en grenseovergang. 

Stort sett går det veldig greit å krysse grenser, men noen ganger støter vi på noen ekstra utfordringer. Som da vi skulle krysse grensa mellom Laos og Thailand.

Vi hadde kjøpt dyre sovekupè-billetter på toget som skulle ta oss fra en stusselig grenseby (hvis navn jeg ikke husker) til Bangkok. 60 dagers visum til Thailand var fikset og alt lå an til en grei grenseovergang.

Grenseovergang 1:

For den nette sum av 10 000 Kip (ca 7, 50 Kr), ble vi stemplet ut av Laos og sendt med et lite tog over grensa til Thailand. Der var det bare å stille seg i kø igjen og få stemplet oss inn i Thailand. Alt gikk som smurt til det var Birgit sin tur. ETTER å ha skrevet ”used” og stemplet det thailandske visumet mitt oppdaget han at jeg manglet ett av to stempler fra Laos. Han kunne derfor ikke sende meg inn i Thailand. Løsningen, i følge han, var å ta en tuk-tuk tilbake til Laos for å få stemplet jeg manglet. Da var det ca en time til toget vårt skulle gå.

Grenseovergang 2 og 3:

Så da var det bare å få ta i en tuk-tuk og sette kursen mot Laos. Sjåføren kunne ikke krysse grensa, så det ble litt bussing og styr før jeg var på grenseovergangen til Laos. Her fikk jeg i første omgang ikke komme inn pga det ene stempelet jeg hadde. Engelskkompetansen var heller laber og tiden var på vei til å renne ut. Så jeg så meg dessverre nødt til å klatre over gjerdet litt bortenfor grenseovergangen. (Skal på det sterkeste prøve å unngå å snike meg inn i land heretter). Etter litt styr og krangling var jeg ett stempel rikere og tuk-tuket meg inn i Thailand igjen.

Grenseovergang 4 og 5:

Tilbake på perrongen sto toget klart til avgang og vi pustet lettet ut. For sikkerhets skyld sjekket jeg det Thailandske visumet ettersom det ble en del styr da jeg skulle få de to stemplene vi trenger. Selvfølgelig manglet jeg det ene stempelet og selvfølgelig hadde de stengt passkontrollen på togstasjonen for dagen. En politimann kunne fortelle meg at jeg måtte ta en tuk-tuk tilbake til grensa for å få det stempelet jeg manglet.

Med toget som forlot perrongen i bakgrunnen gjorde jeg det eneste fornuftige å gjøre i en slik situasjon: Å lage en stor scene og la frusterasjonen gå utover den stakkars, uskyldige politimannen. Det endte med at han kjørte meg bakpå motorsykkelen sin tilbake til grensa... Her kunne den svært lite sjarmerende mannen i luka fortelle meg at jeg kun fikk 15 dager i Thailand siden det sto ”used” på 60-dagers visumet mitt. Etter å ha fortalt han hva jeg syns om Thailandske grenseoverganger og at jeg tross alt var i følge med en politimann, ga han meg motvillig 60 dager i ”smilets land”.

Toget var forlengst gått, men den snille politimannen fikset nye togbilletter til neste dag (uten ekstra omkostninger). Etter å ha takket og beklaget raseriutbruddet fant vi oss er billig gjestehus rett ved stasjonen.

Fem grenseoverganger holder på en dag og det smakte ekstra godt med nydelig thaimat og en kald Singha den kvelden.

Vientiane

Den siste uka i Laos tilbragte vi  i hovedstaden, Vientiane. I følge Lonely Planet er byen verdens mest laid-back hovedstad, og er ellers kjent for mange koselige restauranter og kafeer. Vi oppdaget til vår glede at byen kan by på både grovbrød, leverpostei og melk. Og det smakte jammen godt!! Vi brukte noen dager på å ordne oss visum for Thailand, men ellers gjorde vi ikke stort. Noen bilder fra byen kommer her:

Shopping fremfor kultur.

En av de mange koselige kafeene vi besøkte.

Her feirer vi din bursdag, Marte.
Tapas stod selvfølgelig på menyen,

Det skandinaviske bakeriet innfridde ikke helt.
Riktignok hadde de melk, snus og noen danske kaker,
 men det var på andre kafeer vi fant godsaker som grovbrød, røkelaks og leverpostei.

Omtrent alle hus, hoteller og forretninger har sitt eget "Spirit house" i sør-øst Asia.